«18»-åring på rømmen

Rundt klokka 16:00 landet jeg på Gardermoen. Jeg visste at to afghanere som etter egne opplysninger er 17 år skulle deporteres og sendes ut og tilbake til Kabul med Turkish Airlines rute til Istanbul klokka 17:55. Siden jeg allerede var innenfor sikkerhetskontrollen tenkte jeg å møte de for å ta farvel. Klokken nærmer seg 17, og fortsatt ingen å se ved Schengen-kontrollen.

Kanskje tar de bakveien, tenkte jeg. I bagasjehallen hadde bagasjen fra mitt fly fra Nice forlengst kommet.

Ved nedgangen til spor 3 står en politikvinne. Like bortenfor en politimann. Hun gransker meg når jeg går forbi og jeg glaner tilbake. Tar rulletrappa opp igjen, og jeg tenker: kanskje det har skjedd noe.

Jeg overhører en samtale mellom den unge politikvinnen som har PB3 distinksjoner og den unge vekteren, som er på vei hjem fra jobb. Med flørtende blikk og lure smil snakker de om hva politiet ser etter. Det er jo ingen som vet eller bryr seg om politibetjenten bryter taushetsplikten sin om en utlending som skulle sendes ut.

Med store typer skriver Romerikes Blad noe senere at det søkes med store styrker etter den 18 år gamle afghaneren som har stukket av fra Politiet. Først når jeg sitter på toget til Oslo får jeg med meg tweeten fra Øst Politidistrikt. Capsen jeg hadde på hodet var antakelig årsaken til at jeg ble beglodd, siden gutten som hadde rømt også ble beskrevet med mulig caps på hodet.

Gutten som har rømt var livredd for å bli sendt tilbake til Afghanistan, men verken UDI eller UNE trodde på historien hans.

I kveld har jeg kjørt frem og tilbake på Gardermovegen mellom flyplassen og Jessheim og ropt navnet hans, men fånyttes. Nå vet ingen hvor han er. Uten mobiltelefon, uten penger og uten nettverk. Han flykter fra «trygge» Norge.

Og jeg bare skammer meg.

Kommentarer

kommentarer