Skal jeg komme tilbake nå? Er det trygt?

Søknadsfristen for «Oktoberbarna» utløp den 02.05. I følge VG var det etter søknadsfristens utløp 139 enslige mindreårige som får behandlet sine saker på nytt.

En tredjedel av disse søkerne oppholdt seg på det tidspunktet fortsatt i Norge.

Det var imidlertid 390 søknader om en ny behandling. 251 ungdommer som søkte om ny behandling hadde altså ikke rett på ny behandling. For å ha rett på ny behandling måtte nemlig tre hovedkriterier være oppfylt. Et så stort antall søknader mot et relativt lite antall søknader som UDI vil realitetsbehandle vitner om at mange av ungdommene ikke har forstått vedtakene sine. Det er ikke rart – mange voksne støttepersoner, representanter og verger har heller ikke forstått en del av vedtakene – særlig i de sakene hvor UNE har hatt en annen oppfatning enn UDI når det gjelder punktet om internflukt.

I helgen var jeg i Paris. Der møtte jeg flere ungdommer som hadde søkt om ny behandling i Norge, som spurte meg om jeg kunne hjelpe dem med å undersøke status i sakene deres. En av ungdommene ringte selv til UDI. Der fikk han beskjed om at saken ikke var ferdig behandlet, men at han kunne komme tilbake til Norge for å få saken ferdig behandlet. -«Men jeg er så redd for at de skal sende meg til Afghanistan hvis jeg reiser tilbake», sa han.

I Justis- og beredskapsdepartementets rundskriv G-03/2018 fremgår det av punkt. 4.1 at retten til å få en ny behandling også inkluderer de som befinner seg i utlandet, som ikke har fått en oppholdstillatelse i et annet land som deltar i Dublin-samarbeidet:

Utlendinger som befinner seg i utlandet
Departementet presiserer at utlendinger som befinner seg i utlandet, fordi de har forlatt Norge på egenhånd eller har blitt uttransportert, skal være omfattet av retten til ny vurdering, jf. utlf. § 8-8 a første ledd tredje punktum. Dette gjelder likevel ikke utlendinger som har fått oppholdstillatelse i et annet land som deltar i Dublinsamarbeidet, jf. utlf. § 8-8 a tredje ledd bokstav a. Det presiseres at de som har søkt om oppholdstillatelse i et annet Dublin-land, men som ennå ikke har fått avgjort søknaden, er omfattet av retten til ny vurdering. Det samme gjelder de som ev. har fått avslag på sin søknad om oppholdstillatelse i annet Dublin-land.
I utlf. § 8-8 a første ledd slås det fast at ny søknad kan fremsettes fra utlandet.

Videre fremgår det av pkt. 4.2 i det samme rundskrivet at utlendingsmyndighetene i utgangspunktet bør behandle saken mens utlendingen fortsatt befinner seg i utlandet:

Utlendinger som befinner seg i utlandet
For utlendinger som befinner seg i utlandet, bør utgangspunktet være at utlendingsmyndighetene behandler saken mens utlendingen fortsatt er i utlandet. Utlendingsmyndighetene kan imidlertid vurdere konkret om det i den enkelte sak er nødvendig at utlendingen er fysisk tilstede, for eksempel for å kunne foreta nytt intervju eller for å delta i nemndmøte med personlig fremmøte, og ev. hente vedkommende tilbake til Norge.

UDI har i sitt eget rundskriv 2018-001 lagt opp til det samme i punkt 5:

5. Realitetsbehandling
En stor andel av de som har rett til ny behandling etter utlendingsforskriften § 8-8 a, har oppholdt seg utenfor Norge eller på ukjent adresse. Det er derfor behov for særskilte rutiner for denne gruppen.
For søkere som befinner seg i utlandet er utgangspunktet at UDI skal behandle søknaden mens søkeren fortsatt er i utlandet, se punkt 4.2 i G-03/2018.

Som veiledning til støttepersoner og til søkerne selv, har UDI laget egne nettsider for denne gruppen, hvor det samme som fremgår av rundskrivene fremgår – nemlig at «Du skal ikke reise til Norge» og at «Du har ingen garanti for at du får opphold i Norge hvis du velger å reise til Norge før UDI har gitt deg et vedtak der det står at du får opphold.»:
Nå viser det seg imidlertid at UDI ber alle ungdommene som befinner seg i et annet land som deltar i Dublin-samarbeidet om å komme tilbake til Norge før de kan få svar på sin søknad om ny behandling. Dette fremgår verken av rundskriv eller regelverk. Ungdommene er livredde for å bli deportert til Afghanistan hvis de igjen kommer tilbake til Norge, uten å først vite at de skal få bli her.
For at UDI skal kunne ferdigbehandle den nye søknaden, må de nemlig ta nye fingeravtrykk av søkeren. Årsaken til dette er at nye fingeravtrykk er den eneste måten UDI kan undersøke om søkeren faktisk har fått opphold i et annet land som deltar i Dublin-samarbeidet eller ikke.
Samtidig som utlendingsmyndighetene forbereder rutiner og prosesser for at ungdommene skal kunne komme tilbake til Norge tikker klokken. Én av guttene var på intervju i Frankrike i forrige uke. Han har rett på ny behandling i Norge, men dersom han har «uflaks» og får svar i Frankrike før Norge er ferdige med sin saksbehandling som for tiden har ugrunnet opphold, mister han retten til å få oppholdstillatelse i Norge.
Jeg forstår godt forvaltningens utfordring: Departementet har lagt opp til rutiner i sitt rundskriv som ikke praktisk talt er etterlevbare. UDI har kopiert det inn i sitt eget rundskriv. Det er snart 5 måneder siden rundskrivet trådte i kraft, og fortsatt jobber de med å finne ut av hvordan de skal håndtere sakene. Norge kan ikke gi opphold til noen uten å ta fingeravtrykk på nytt, det er ikke praktisk mulig. Men hvordan skal ungdommene forstå dette? Og hva skal jeg svare, når en 18-åring i Paris spør meg: «Daniel, er det riktig, er det trygt for meg å reise tilbake nå? Kan du love meg at Norge ikke deporterer meg til Afghanistan»?

Kommentarer

kommentarer